Tankar från Norge
Svend Anders Karlsen Moum skriver om Leeds United succe i League One
How far can you go?
Vi er i syvende himmel etter syv kamper, syv seiere og seks poeng for vårt Leeds United. Men hvorfor stoppe nå?
Sesongstarten har vært over all forventning, og med seieren mot Swansea klatret Leeds fem plasser på tabellen. Flere av målene Dennis Wise satt seg før første kamp er allerede passert: Vi kom oss raskest mulig til 0 poeng. Første lag på tabellen ble passert forrige uke, og nå er vi også over nedrykksstreken. Samtidig tangerte vi klubbrekorden med antall seiere på rad fra sesongstarten.
Så hva blir det neste målet? Play-off-plass? Vel, på 6.plass på tabellen finner vi Carlisle med 11 poeng, altså fem poeng flere enn oss. Det vil nok ta 3-4 kamper å hente inn, forutsatt at vår seiersrekke fortsetter. Direkte opprykk (Tranmere på 2.plass) er åtte poeng foran oss, og serieleder Leyton - som tapte hjemme i helgen - ligger 10 poeng foran.
Mens play-off-plass mest sannsynlig er en realitet for oss i løpet av oktober, kan direkte opprykksplass vise seg å bli en større oppgave. Jeg tror Leyton vil ha problemer med å følge opp sin gode start, mens Tranmere og Hartelpool virker å være mer solide. Også Nottingham Forest imponerte i helgen med 4-0-seier. Som dere sikkert allerede har merket dere: vi har vunnet over alle disse tre allerede. Men med 15 poeng å gå på har de likevel et forsprang. Frem til julaften er det 16 kamper og 48 poeng å spille om for Leeds. Om formen fortsetter er det likevel ingen umulighet å ligge an til direkte opprykk innen St.Clause kommer på besøk.
Men for all del: Vi har intet hastverk med å nå toppen snarest, så lenge vi ligger der klokken 18.00 lørdag 3.mai.
Dennis Wise og Gus Poyets tøffeste oppgave er i øyeblikket ikke på det taktiske plan, men snarere på det mentale: Uansett form og antall poeng blir hele sesongen en tålmodighetsprøve. Fokus må hele tiden være på neste kamp for spillerne, og kun det. De må fortsette å vise sin profesjonalitet, og Wise & Poyet må fortsette å gjenskape entusiasmen i spillertroppen. Publikum må fortsette å møte opp, og skulle vi gå inn i en tøffere periode da ting ikke fungerer like bra, må vi fortsette å vise vår støtte. Det vil komme feilskjær gjennom en lang sesong, men klaging og misnøye må ikke få fotfeste når vi ser hva laget er kapabelt til - bare gleden og samholdet er der.
Intil videre kan vi more oss med å stryke nye rekorder, og Gillingham borte neste helg kan bli vår 8. strake seier. Så venter bunnplasserte Oldham, og så Yeovil, osv, osv. How far can we go?
Marching on Together,
Svend Anders
