*E*X*T*R*A* Nytt fra Norge *E*X*T*R*A*
När IFK värvar en spelare som tidigare spelat i Lilleström, så förstår ni kanske vad som händer. Alltid Blåvitts senaste gästmedabetare HansM gör ett extrainslag i vår artikelserie om Arne Erlandsen och ger dig allt du inte visste om Magnus Kihlberg.
Ja, så sitter jeg altså her og skal finpusse litt på del 2 av serien om Arne som kommer til uken, og oppdager at en gammel kjenning fra Åråsen (Lillestrøms hjemmbane) er klar for IFK. Vel, selv om han er svensk føler jeg kanskje at jeg har noe utfyllende om han, fra hans seks år i LSK. Derfor bryter jeg gjerne inn med denne korte ekstrasendingen fra andre
sidenn av Svinesundsbroen.
Magnus Kihlberg
Magnus Kihlberg kom til LSK før sesongen 1997. Som skrevet i forrige anekdote, ble han brukt feil det første året, som ytre høyre på midtbanen. Under Arne ble det imidlertid bedre, og Magnus ble allerede i 1998 varm i "Mild-rollen". I og med at all den offensive kraften fra de foregående år var solgt (Solbakken, Strandli, Frigård), var Magnus en meget viktig balansespiller på midtbanen, som gjorde grovjobben for at Runar Kristinsson kunne glinse offensivt. De to spilte sentralt på midten, en klassisk 4-4-2 med høyt press, og kantene godt oppe i banen. Men at Arne spiller slik, det vet dere vel nå?
Som spiller er han utrolig dyktig på deffensiven. Han er en type spiller man er avhengig av å ha på midten, i en rolle som Arne kaller for å balansere. Det vil si at han skal ligge dypt og brette ut spillet med diagonale baller, og han skal kunne dekke opp for offensive ytterbacker, om motstanderlaget slår kontra. Magnus er en meget klok spiller.
Money talks 4+1+1
Magnus Kihlberg sin første kontrakt med LSK var en 4-årig, og gikk ut etter 2000-sesongen. Da bestemte magnus seg for å søke lykken utenlands, men han avslo tilbud fra Sheffield Wednesday, fordi de kun ville tilby kontrakt for 6 måneder, og fra greske Panionos, sannsynligvis fordi det økonomiske var enormt bra, og fordi han nok følte det tryggere å bli i Norden.
Foran sesongen 2001 var derfor Magnus uten klubb, til han i februar igjen valgte LSK, men han ville ikke binde seg for mer enn ett år. I motsetning til en rekke andre spillere som uttaler at de elsker klubben de spiller for, og aldri kan tenke seg noen annen klubb, har Magnus alltid vært åpen om at han har kunnet tenke seg større ligaer, men muligheten har aldri bydd seg, selv om jeg er overbevist om at han ville kunnet gjort en god jobb som deffensiv midtbanespiller i for eksempel fransk fotball. Han har derimot hele tiden sagt at pengene er avgjørende for hva han gjør, og da han av LSK-Avisa (intern publikasjon) ble spurt hva som var hans mål på fotballbanen, svarte han "att det var å legge til side nok penger til at han kunne kjøpe en stuga i Stockhoms skjærgård når han stoppade spela". En ærlig sak, med andre ord. Også etter 2001-sesongen, hvor også "Lars-Tommy"
tok turen for å se ham spille, forlenget han kontrakten med ett år.
Da han var ferdig med 2002-sesongen, gikk han så til Molde (Arne gjorde da et forsøk på å hente Håkan Mild til Lillestrøm som hans erstatter). Han er neppe noen billig spiller for IFK å hente, og jeg vil nok tro hans lønn i Molde og Lillestrøm, har ligget ganske stabilt mellom 80.000 og 100.000 norske kroner (x 1,10 for svenske) per måned.
Forholdet til Arne
At Magnus nå er klar for IFK er både som forventet, men også litt overraskende. At jeg har forventet overgangen, skyldes at Magnus var en av Arnes favoritter i LSK. Arne så på Magnus som en viktig spiller i sitt system, og det er nok helt klart kortsiktig klokt av Arne å hente han, selv om han kanskje kunne funnet tilsvarende spiller i Superettan, og 7 år
yngre (det ville Arne ha gjort i årene 1998-2000).
At overgangen er litt overraskende, skyldes forholdet mellom Arne og Magnus. Det var aldri noen kompisaktig tone dem i mellom (det bør det vel heller ikke være mellom spiller og trener), og Magnus ble sett på som en sær type i LSK-miljøet. Mens veldig mange av de øvrige spillerne holdt sammen på fritiden, spilte kort og ble værende igjen på stadion etter
trening og kamp, var Magnus alltid førstemann som satte seg i bilen og dro derfra. Da Magnus forlot LSK etter 2002-sesongen, konkluderte de fleste med at han var trøtt på Arnes lederstil, og måte å spille fotball på (han har i Molde hatt en tilsvarende rolle, sentralt i 4-3-3, men med mulighet for mer djupled). Men, som man kanskje forstår, bryr ikke Arne seg om noen misliker ham. Han er ultrakynisk, og en spiller som er i konflikt med Arne, ja han spiller på laget, om han leverer gode prestasjoner på banen! Og der fantes Magnus.
Til sist - gratulerer med en bra spiller! Jeg er sikker på at han kan ha noe å tilføre IFK, og særlig om han kombineres sentralt på midtbanen med en "assist-konge" eller djupledsspiller. Eventuelt om IFK skal spille med kantspillerne høyt i banen, og to sterke forwards.
Kihlbergs styrker og svakheter
+ Tacklingssterk, god balanse og sterk i kroppen
+ Taktisk klok, lojal mot taktikk
+ Mister "aldri" ballen i farlige situasjoner
+ God arbeidskapasitet
+ Godt skudd (som ha bruker for sjelden)
+ Superproff, trener mye ved siden av fellestreningene
+ Sjelden skadet (kun en lyskeskade i 1999 i Norge)
- Hodespill
- Hurtighet (han er ikke treg, men heller ikke snabb)
- Går for sjelden på avslutning
- Sosialt i troppen
//HansM.
Alltid Blåvitt-redaktionen vill passa på att ytterligare en gång tacka HansM för hans bidrag.