Underhill Calling!

Torsdag 14. juli satte jeg meg på flyet til London for første gang å se Barnet live. Dessverre tok det 20 år før drømmen gikk i oppfyllelse. Jeg ble Barnet supporter etter at vi tapte 4-7 hjemme i serieåpningen mot Crewe Alexandra i 1991/92 sesongen - en sesong hvor spissene Gary Bull og Mark Carter skorte til sammen 36 mål. Tor Mollat Eriksen la ned et stort arbeid og stiftet denne sesongen ”Barnet Fan Club of Norway”. 27 medlemmer meldte seg inn, deriblant etter hvert den mer kjente Thomas Myhre.

Med den fantastiske mannen Barry Fry som manager ble Barnet satt på det britiske fotballkartet. Min interesse avtok forsikt år for å utover det sene 90-tall og i starten av det nye årtusenet. Etter en del år i dvale ble gløden igjen tent etter å ha hørt SKY sports dekning av sesongens siste Barnet kamp. Gledescenene som herjet på you tube etter matchen gjorde meg yr og jeg responderte med å bestille en langweekend til London. Jeg har tidligere sett at Barnet tradisjonelt har spilt mot Arsenal denne helgen og håpte dette ville skje igjen. Ingen bekreftelse skjedde, men etter hvert dukket den gode nyheten om at Barry Frys sine disipler skulle ta turen til Underhill for årest første treningskamp. 

 

Min samboer som var med over som kartleser og fotograf løste undergrunnsbyttene med bravur, og vi dukket opp på regnfulle High Barnet nesten to timer før avspark. Nedover mot stadion kom vi i prat med noen av de mer hardbarka borte supporterne som gliste fra øre til øre når jeg spurte om den allmektige Barry Fry ville dukke opp. ”Barry is coming of course” var svaret mens ølglasset satt fast mellom fortennene. På vei inn så jeg ”Village shop”, og slo av en lengre prat med vår Skandinaviske venn som anbefalte meg sterkt å bli med på supporterkampen neste år. Etter å ha kjøpt en del snacks i klubbshopen gikk vi den korte veien bort til den lokale ”puben” hvor vi tok noen øl og observerte de mange flotte Barnet Supporterne – deriblant det jeg tror var Stephen Percy. Bortedrakten min fra 1995 gled godt inn i dette miljøet... 


Village och Roger framför den vår SvenskaFans-flagga.

 

Da det var ca. 20 minutter til avspark gikk vi inn gjennom portene, og som et lyn fra klar himmel kom Barry Fry gående mot meg, og jeg lurte på om jeg var kommet innenfor himmelporten. Jeg stoppet han og vi pratet litt om Barnet på 90-tallet og hvor stort det var for meg å møte ham. Min samboer lurte på hva pokker som skjedde da jeg i transe ropte at hun måtte få opp fotokameraet. Som fotograf for anledningen løste hun også denne oppgaven meget bra.  


Roger tillsammans med den smått legendariske Barry Fry. 


 

 

Kampen startet perfekt og vi tok ledelsen etter å ha gått direkte i angrep. Hjemme fansen virket overrasket over hva som skjede, og etter 2-0 skåringen steg stemningen enda ett hakk. Peterborough kjempet seg fortjent inn i kampen, og etter 90 minutter var stillingen 2-2. Barnet hadde noen gedigne sjanser til å avgjøre, men en blanding av udyktighet og uflaks kan skrives på kontoen for sløste sjanser.Searle i mål overbeviste ikke. Han hadde hansker som så ut til å være innsmurt med såpe. Senda var solid. Kamdjo og Uddin var i en egen klase for seg selv. Her har vi kanskje ligaenes beste midtstopper par. Holmes virket solid, mens Uddin var ”man of the match” den omgangen han spilte, og lignet en ung utgave av Tony Adams. Leach og Parkes var ordinære.


Clovis Kamdjo och Lawrie Sanchez.

Den sentrale midtbanen som ble byttet etter pausen var gode tekniske, men deres lave høyde var medvirkende til at de tapte det meste av hodeduellene. De manglet en rutinert hærfører sentralt som vant duellene og pisket de andre midtbanespillerne. De manglet også blikket til å slå pasninger i bakrommet på ”Izza” og Marshall. Begge disse to spilte bra og ”Izza” kommer garantert til å putte over 20 mål denne sesongen. Marshall spilte en stor kamp og herjet til tider med motstanderen. En spiller som mange klubber i championship kommer til å fatte interesse for.  

 

De to nye spissene som kom inn etter pause var Vilhete og Constantine. Begge var svært svake. Constantine som spilte for en kontrakt slik jeg forstod det, var en gedigen fiasko. Han løp knapt en meter, tapte alle hodedueller og så ut som en norsk 5. divisjonsspiller. Som manageren har påpekt trengs det en del nye spillere som kan forsterke laget. Det var bakover på banen det skurret mest, mens i motsatt ende er vi livsfarlige. Marshall lignet til tider på Paul Showler som herjet langs Barnet sin venstrekant i begynnelse av 90-årene.Peterborough rykker ned – og kanskje kan vi møtes i samme serie neste år… 

 

Min første, men ikke min siste tur til Underhill var en stor opplevelse. Dette gav mersmak og jeg ønsker å bli med på turen i mars. Innen den tid skulle vi kanskje prøvd å dannet en Skandinavisk Supporter klubb for Barnet?? 

 

ROGER KVARSVIK