Hva nå Napoli? Del 1
En liten krønike om årets hendelser i Napoli
Mye kan sies om årets sesong for Napoli i serie B. Skuffende må jeg erkjenne at det ikke er mye positivt i si. Etter en iherdig sluttspurt klarte vi å berge plassen. Men fortsatt lever klubben i det uvisse. Beslutningen i Catania-saken blir først avgjort 1. Juli. Får Catania medhold vil de få de to ekstra poengen de mener de har krav på. Og da må Napoli spille kvalifisering mot Venezia for å unngå nedrykk.
Utrolig at en så stor klubb som Napoli nå sliter med å holde seg i serie B, istedenfor å kjempe blant de store i serie A. Man kan skylde på Italias statsminister Berlusconi og hans politikk som favoriserer de store rike klubbene i nord, men Napoli har nok seg selv å takke.
Klubbens president Salvatore Naldi har gang på gang uttalt store ambisjoner på klubben vegne, men de har langt fra blitt innfridd. Mye av dette skyldes nok klubbens håpløse innkjøpspolitikk, som i stor grad dreier seg om å hente spillere som ikke er gode nok for serie A og langt over toppen av sin kariere. Istedenfor å satse på fremtidige storspillere som iver etter å komme seg opp og frem henter Napoli spillerne de andre klubben ikke vil ha.
Napolis såkalte stjernespillere har heller ikke innfrid slik vi forventet. Vår lagkaptein og av mange sett på som klubbens beste spiller, Roberto Stellone, har variert altfor mye i prestasjonene denne sesongen, han har hatt sine store kamper, men hans iherdige arbeidsinnsatts og følelse for klubben har ikke smittet over på de andre spillerne slik det burde. Til Stellones forsvar må de sies at han har vært mye plaget av skader som har satt han tilbake.
Før sesongen hadde vi også stor tro på Claudio Hussain fra Argentina. Hussain deltok for Argentina under VM i Japan/Sør-Korea og var på linje med Stellone en av de virkelig store i Napoli. Men sesongen gikk og Claudio ble ikke den midtbane eleganten vi trodde han ville bli denne sesongen. Veldig synd, men først og fremst rart at han ikke slo til i Napolis trøye. Kanskje han ikke tålte presset fra de kravstore supporterne på San Paolo? Og det skal være sikkert, det har ikke vært lett å være Napoli spiller på San Paolo denne sesongen. Et publikum som fortsatt lever på de gamle minnene fra 80-tallet, og skriker etter spill i serie A, er ikke lett å innfri. Det hele endte med at Claudio Hussain stakk hjem til Argentina og River Plate rundt juletider.
Luis Vidigal har kanskje vært den stjerne spilleren som har innfrid denne sesongen. Midtbanemannen fra Portugal har gjort en manns jobb får Napoli denne sesongen, han har scoret viktige mål og ikke minst så har han vist en ukuelig vilje til å blø for klubben, noe som en del andre på Napoli har vist stor mangel på.
I ly av alle disse store navnene har det dukket opp to spennende unggutter. Den aller mest spennende er kanskje Antonio Floro Flores. En ekte Napoli gutt som til tider har vært glitrende på Napolis høyre midtbane. Hans vilje til å utfordre motspillere har gledet mang en Napoli supporter denne sesongen. Men desverre har ikke trenerne til Napoli gledet seg like mye over dette og med det resultat at han sittet en del på benken. Det må også taes med at Antonio Floro Flores har vært med på Italis u-21 landslag denne sesongen. Hans gode spill der og på Napoli har ført til at de store klubbene har begynt å interessere seg for ham. Får Napolis del får vi inderlig håpe at han ikke blir solgt.
Brassen Montezine har også vært god når han har fått sjangsen. Han også en offensiv midtbanespiller som elsker å utfordre motspillere. I likhet med Floro Flores har han også sittet mye på benken. Vi får håpe at Montezine får mere tilit neste sesong.
Under årets sesong har det også vært et stort sirkus rundt trener spørsmålet i Napoli. Franco Colomba startet som trener denne sesongen. Men etter en rekke elendige resultatet i første del av sesongen fikk han sparken til stor jubel fra fansen. Ny trener var nødvendig!
Tidligere nevnt klubbpresident Salvatore Naldi hentet en herre med navn prof. Scoglio. Scoglio hadde før han kom til Napoli vært trener for Lybias landslag. Han viste seg straks som en mann med kjeften på rett plass. Han lovet bot og bedring å mante til full innsatts for klubben. Ingen glemmer da han på sin første pressekonferanse uttalte at kun de som hadde tre ballestener(pungkulor på svensk) fikk spille. Alle, inkludert oss på Napolis forum her på svenskafans, fikk sansen for denne litt uortodokse treneren. Men det skulle ikke vare lenge. Riktignok vant Napoli sin første kamp med Scoglio som trener. Men motgangen kom like etter. Og ikke bare det sportslige kollapset. I garderoben til Napoli før og etter kamper brøt det nesten ut slosskamper mellom spillere og trenere p.g.a Scoglios utsjelling av spillerne. Det var tydelig at kjemien mellom trener og spillere ikke stemte. Og etter en ydmykende 4-0 borte mot Ancona fikk Scoglio sparken av Naldi. Til stor glede for spillergruppen, som gang på gang var blitt nedsyket og utskjelt av Scoglio.
Som alle vet sliter Napoli med økonomien og ny trener var det ikke råd til. Derfor ble Franco Colomba igjen engasjert som trener, siden han fortsatt hadde kontrakt med Napoli.
Colomba hadde ihvertfall et normalt forhold til spillerne. Og mange mente at de slett ikke var så ille at han ble gjenninnsatt som trener. Napoli som nå lå riktig ille til på tabellen, klarte etterhvert å komme seg vekk fra nedrykkstreken.
Men det er hevet over enhver tvil at trenerspørsmålet har vært med på å påvirke denne sesongs tabellplassering.
Etter sesongen fikk Colomba sparken(igjen). Og Agnostelli, som bl.a tidligere har trent Udinese ble ansatt som manager.
Det er mange andre negative episoder fra årets sesong. Spillerne har så og si ikke fått utbetalt en eneste euro i lønn på 10 måneder. Dette har nok preget både humør og motivasjon.
En annen ting som må nevnes er de "supporterne" som etter en kamp hvor dro hjem til tidl. lagkaptein Francesco Baldini og regelrett banket han opp utenfor hans eget hus. De slo til han med jern-køller og ramponerte bilen hans. Forferdelig at noe slik kan skje. Men her snakker man ikke om skikkelige fans, men de som er ute etter å skade klubben. Og dette gjorde de på værst tenkelig måte i denne episoden.
Ungutten Antoni Bocchetti fikk også høre det av fansen etter en kamp hvor han ikke hadde vært helt heldig. Stakkars Bocchetti ble svært preget av denne hendelsen og han tok til tårene på en pressekonferanse hvor denne saken var tema.
Det eneste som kan tie disse skurkene som bedriver slik terror mot klubben er sportslig suksess. Noe de(skurkene) gjør sitt beste for at ikke skal skje.
Det er ikke mange høydepunkter å nevne fra årets sesong. Men vi har noen.
Det at vi i det hele tatt klarte å unngå nedrykk(selv om det ikke er helt klart enda) var en fin prestasjon. Takk til spillerne for det. En annen ting vi Napoli supportere ikke vil glemme er den fantastiske vårkvelden på San Paolo mot Vicenza. 70 000 tilskuere møtte opp og heiet Napoli frem til en kjærkommen 2-1 seier.
