Tankar från LUSS man i Norge
Svend Anders Karlsen Moum skriver om den ägarcirkus som varit i Leeds United senaste tiden
The waiting game
Mens Leeds United har fått med seg 20 mann på pre-season tur til Tyskland, venter vi supportere fortsatt på at klubben skal få avklart eierskapssituasjonen, få tilbake ”the golden share” og ikke minst få lov til å signere spillere igjen. Det er en tålmodighetsprøve som kan få selv de mest avslappede av oss til å bli frustrerte.
Aller først: Ken Bates fikk altså tilslaget på klubben, også på åpent salg, utenfor CVA-avtalen. I følge Richard Fleming i KPMG skal avtalen være ”den beste for kreditorene” blant de budene som lå på bordet. Av andre budgivere vet vi at investeringsselskapet Redbus, anført av Simon Franks, i samarbeid med Simon Morris var en budgiver. Adam Pearson var beskjeden frontmann for et annet bud. Bates sitt tilbud skal trolig være på om lag ”10 penny in the pound” til kreditorene øyeblikkelig, altså om lag £3,5 millioner. Men det er også ekstra utbetalinger ved opprykk til Premier League – og kommer klubben tilbake dit innen 10 sesonger skal kreditorene, i følge Fleming, totalt ha fått tilbake om lag halvparten av hva de hadde i gjeld.
Mange har kritisert KPMG sin håndtering av prosessen. Ikke minst har deres måte å informere omgivelsene vært svært tvilsom. Men om de faktisk har gjort noen dårlig jobb med prosessen er det umulig å i noe om. KPMG er et anerkjent selskap, og Fleming, som var leder av administrasjonsgruppen, hevder han ikke en gang har møt Ken Bates in person. Etter at Bates vant budrunden var Simon Franks tidlig ute og forsvarte sitt eget bud. ”Vi hadde det høyeste budet” slo han fast. Hvordan kunne han vite det, når KPMG har hatt en tilsynelatende konfidensiell behandling av alle bud?
Dessuten hjelper det ikke å i etterkant fortelle om hvor mye penger de hadde planer om å bruke på spillerkjøp de neste årene. Det er av null interesse for KPMG, som er opptatt av kreditorenes interesser og dernest klubbens videre eksistens. Lovnader om penger til nye spillere er en billig, men kanskje effektiv måte å få supporterne på sin side. Jeg tror de fleste har gjennomskuet medieutspillet til Franks. Adam Pearson har derimot kommer langt mer troverdig ut av prosessen. Han kommenterte aldri saken, og forholdt seg kun til KPMG.
Saken er likevel ikke ferdig behandlet. Kreditorene skal få rapporten fra KPMG med informasjon om budene som var fremme og med detaljer om det vinnende budet. Det er usikkert hvor stor anke-mulighet de har derfra. Spesielt vil HM Revenue & Customs (skattemyndigheten) ta dokumentene nærmere i øyesyn. Spørsmålet er igjen hva de faktisk har anledning til å klage på. Trolig får Ken Bates det som han vil til slutt uansett.
Inntil dette er avklart vil Leeds United neppe få tilbake sin ”golden share” fra The Football League. Det jobbes hektisk i kulissene, men trolig vil klubben måtte få midlertidig tillatelse til å spille i League One fremover. Videre kan man spørre seg hvor lang tid det tar før Ken Bates selger klubben. Han og med-investorer har tapt flere hundre millioner kroner så langt, og den eneste muligheten til å få dette tilbake er gjennom salg (og delvis gjennom opprykk til Premier League – husk hvilke selskaper som er blant kreditorene!). Men vil den rette oppkjøperen være der når Bates er klar til å selge?
Enn så lenge må Dennis Wise fortsette en av verdens vanskeligste jobber, nemlig å være manager for Leeds United. Tirsdag formiddag dro han og 20 spillere til Tyskland. 7 av 20 var uten kontrakt, og like mange er under 20 år. For en sesongoppkjøring!
Dessverre er det ikke stort annet å gjøre for Dennis Wise enn for oss supportere.
Vi må bare vente og se hva som skjer.
Fortsatt god sommer til dere alle – Marching on together!
