Ett antirasistiskt inhopp från Norge
En gästkrönika från en framstående antirasistisk kämpe behandlar ämnet "rasism i fotboll" där en tydligare roll som förebild kan lösa många problem. Skribent är norske Andreas Aas Thorud.
Den norske fd. fotbollsspelaren och debattören Andreas Aas Thorud har i ett par år varit framträdande i den antirasistiska kampen i fotbollen. Som ett bevis för sin roll i kampen fick Andreas motta GRRK:s (Gi rasisme rødt kort) specialpris år 2004 i egenskap av Lilleström-spelare och allmän debattör på sin välbesökta hemsida.
Vi i PLS känner att vi har mycket gemensamt med Thorud, där politik, filosofi och fotboll spelar en stor roll. I ett begynnande samarbete publicerar vi här en artikel som skrevs i maj. Ämnet är förebildernas roll i antirasismen och aktualiteten är lika hög nu, som när texten skrevs. Faktum är att det är lika viktigt att beröra problem nu som där allt börjar 1988 på Bislett.
// Ekim Caglar
--
Forbildets makt - Vi trenger rollemodeller for å fremme de verdier vi tror på.
Vi er på Bislett stadion. Året er 1988 og Vålerenga skal spille mot Kongsvinger. Denne kampen skulle bli et avgjørende øyeblikk for fotballens ansikt utenfor banen; Caleb Francis fikk kjenne rasismens iskalde klør tett på kroppen. Ikke nok med at han ble kalt ”jævla sotrør, pakkis og svarting”, men da han ble byttet ut som en følge av disse tilropene fikk han bananer kastet etter seg. Hva er grunnen til at mennesker kan oppføre seg sånn, og hva må til for at vi skal få oppleve et samfunn fritt for denne type diskriminering og mobbing?
Helt siden livets fødsel har kampen for tilværelsen vært en kontinuerlig kraft blant de dødelige. Vi har vært i gjennom mange hundre år med slave, kvinne – og raseundertrykkelse. I dag har vi heldigvis grenser for maktspill, slik at vi ikke kan følge Machiavelli og hans fyrstelige håndbok i rå maktbruk. Som et forbilledlig eksempel kan jeg trekke frem aktivist, prest og doktor Martin Luther King, som arbeidet mot rasediskriminering slik at generasjoner etter ham skal få nyte godt av en bredere frihet. I sin berømte tale ”I Have a Dream” fra Washington i 1963 sier han blant annet;
”Jeg har en drøm om at mine fire barn en dag vil bo i et land der de ikke bedømmes ut fra sin hudfarge, men ut fra sin karakter.”
Han var og er et forbilde for en hel verden som ønsker et sterkere fokus på menneskeverd. I dag vil for eksempel de aller fleste av oss stille seg bak tanker om menneskerettigheter og likestilling, mellom f.eks. kjønn og mennesker med forskjellig etnisk bakgrunn. Uten våre historiske forbilder og aktivister ville vi kanskje tenkt annerledes.
Viktigheten av disse forbildene kan ikke undervurderes i vår markedsorienterteforbrukerstruktur. I et sterkt eksponeringssamfunn er det de profilerte individene vi ser opp til, blant annet idrettstjerner, politikere eller kulturpersonligheter. Fotballen har en særstilling med sin universale popularitet. Hvor mange barn bruker ikke sko fra Adidas fordi Beckham eller Zidane bruker de? Fotball er et språk som snakkes av alle sier man. Med et verdensomspennende språk kan vi spre og fostre gode verdier. Gjennom NISOs antirasistiske kampanje har toppidrettsutøvere i Norge fått muligheten til å bidra med seg selv for de gode holdningene, slik at de oppvoksende generasjoner kan få muligheten til å møte fordomsfrie verdier på arenaer der heltene deres viser seg, og ellers ved andre samfunnsaspekter. Denne kampanjen er verdensomspennende, med storheter som Thierry Henry i spissen. Henry ble selv trakassert for ikke lenge siden, da Spanias landslagssjef Luis Aragones kom til å beskrive den franske spissen som ”en svart dritt”. Fotballspillere over hele verden viser i disse dager rødt kort til rasisme.
Romerike er kanskje ikke en verdensmetropol, men vi har våre forbilder som vi bør sette pris på. De finner du blant annet på Åråsen, der dette arbeidet er forbilledlig på mange måter. For ikke lenge siden inngikk Kanari Fansen et samarbeid med solidaritetsorganisasjonen SOS Rasisme. På denne måten tar klubben aktivt standpunkt, også utenfor den allmenne NISO – kampanjen, mot diskriminerende adferd og meningsytringer vedrørende menneskers etniske bakgrunn.
Ved at både supportere og klubben som helhet viser gode, verdifulle tanker og meninger rundt samfunnsrelaterte temaer, bidrar LSK og Kanari Fansen i kampen for reell frihet fra de negative fordommers onde sirkel. Slik kan unge fotballelskere komme hjem fra Åråsen med tanken om at Robert Koren, Frode Kippe og alle kanarifans mener rasisme er noe dumt. Med stor sannsynlighet vil et ungt sinn la seg påvirke i avgjørende retning. Det er da det er viktig å tenke seg at vi alle er forbilder for noen; for våre barn, for våre søsken eller for våre venner og beundrere. For å sitere Martin Luther King for siste gang, vil jeg fremheve en lampe som nå bør lyse i ethvert rasjonelt hode;
”Den største tragedien er ikke onde menneskers handlinger, men gode menneskers taushet.”
Som de sier i Nikes antirasismekampanje; - Stand up, speak up!
-----
Vi tackar Andreas för denna intressanta text och hoppas kunna flagga för fler intressanta skrifter i framtiden. Upp till kamp!
