Fuera de juego: Spansk bredd bäst i världen?
Landslaget är regerande Världs- och Europamästare, två lag från Madrid möts i finalen i Champions League och Sevilla spelar final i Europa League. Spansk fotboll dominerar totalt just nu. Och då är inte ens de senaste årens bästa lag, Barcelona, med i beräkningarna. Är det så att bredden i den spanska fotbollen helt enkelt är bäst i världen just nu?
Petter Veland, expert Cmore Norge, svarar på frågorna.
Atlético Madrid slår sig i år in bland de två stora spanska lagen även i Champions League och går till final medan ett lag som Sevilla, som slutade nia i tabellen och inte ens kvalificerade sig till Europaspel förra året, är i final i Europa League. Säger det mest om den spanska bredden eller är det kvalitén i resten av Europa som sjunkit?
– Jeg er av den oppfatning at fotballen generelt er i konstant utvikling, og at den bare blir bedre og bedre. Maktsenterne, og hvilke klubber og hvilken nasjon som presterer best, er derimot mer flytende - og går mer i sykluser. Akkurat nå holder den spanske fotballen et meget høyt nivå. Se på landslaget, som er regjerende europa-, verdens- og europamester, se på hvordan de spanske lagene presterer i Europa, og se på kvaliteten på fotballen som spilles i Spania. Jeg har sett det som er å se av spansk fotball de siste åtte, ti årene, og er ikke i tvil om at fotballnasjonen Spania er bedre stilt enn noen gang - økonomiske problemer til tross. Jeg synes altså det sier mest om kvaliteten i Spania for øyeblikket.
I flera år har det snackats om att Spanien bara har två lag, Real Madrid och Barcelona. Ändå har lag som Atlético, Deportivo, Valencia, Sevilla, Betis, Málaga, Zaragoza, Mallorca och Alavés gått mycket långt i Europa när de väl spelat där på 2000-talet. I flera andra ligor är det samma fyra-fem lag som spelar i Europa år efter år medan det i Spanien nästan verkar svårare att nå de internationella turneringarna än att gå långt i dem?
– Det er en av fotballens aller mest (mis)brukte myter at det kun er to gode lag i Spania, og forhåpentligvis er den påstanden på vei bort. Den eller de som fortsatt hevder så, anbefales å se litt mer spansk fotball, og ikke bare hjemmekampene til Real Madrid og Barcelona mot antatte bunnlag. I tillegg til de 11(!) lagene du nevner, kan du ta med Athletic (finalist i Europa League 11/12), Espanyol (finalist i UEFA-cupen i 06/07), Getafe (kvartfinalist i UEFA-cupen i 05/06), Osasuna (semifinalist i UEFA-cupen i 07/08) og Villarreal (semifinalist i Champions League 06/07 og UEFA-cupen i 04/05). Over en såpass lang periode har Spania og La Liga altså gått langt i en eller to av europacupene med 16 forskjellige lag, med en foreløpig(?) topp inneværende sesong. Jeg ser åpenbare grunner for å mene at det er et tegn på kvalitet å ha fire-fem topplag som går igjen sesong etter sesong, men variasjonen og prestasjonene fra La Liga viser at man også kan si det samme om det motsatte.
En liga som italienska Serie A har tappat mycket i Europa och det sägs bero på den dåliga ekonomin de italienska klubbarna har. Samma sak sker dock i Spanien och där fortsätter i alla fall det sportsliga gå bra. Vad är skillnaden? Talangutvecklingen avgörande?
– Jeg tror svaret ligger litt i denne syklusen jeg nevner i svaret på spørsmål 1. Spania er i mine øyne "best" nå (i den grad man kan måle kvalitet på tvers av landegrenser), men kommer ikke nødvendigvis til å være det i all overskuelig fremtid. Kvaliteten i Premier League er jevnt over veldig høy, og kommer alltid til å være det - mye grunnet kultur og økonomi. Tyskland vil alltid ha sterke lag, Portugal har sine topplag som jevnt og trutt tar seg langt i Europa, Frankrike er i ferd med å bygge opp én/to gigant(er) i PSG og kanskje Monaco, og enkeltlag fra både Nederland, Ukraina, Russland, Tyrkia, Hellas etc hevder seg også i blant. Også har du Serie A, som basert på resultater i Europa, ikke er inne i sin sterkeste periode - til tross for enorme klubber i Juventus, Roma, Napoli, Milan og Inter - samt Lazio, Fiorentina, Udinese osv. Økonomi har en del av skylden. Spillestil kan ha en del av skylden. Fotballkulturen kan ha en del av skylden. Men går man 10-15 år tilbake i tid, var det nettopp økonomi, spillestil og fotballkultur som var italienske fotballs sterkeste (blant flere) sider.
Jeg kan en del om de små detaljene i spansk fotball, og derfor naturligvis ikke like mye om detaljene i italiensk fotball (tiden er avmålt, og må posjoneres). Jeg har derfor en mistanke om at spansk fotball har vært flinkere de siste fem, seks årene til å ta innover seg hvordan den økonomiske situasjonen har vært, er, og kommer til å være - spesielt de små klubbene. Lag nummer 3-122 i det spanske seriesystemet har kuttet i ALLE utgiftspostene som finnes, bortsett fra på to punkter; 1) talentutvikling og 2) scouting. Den stadige flommen av store talenter som får spilletid i enda yngre alder enn normalt, kombinert med en voldsomt sterk link til søramerikanske fotballnasjoner (Argentina, Chile, Brasil, Uruguay og Colombia spesielt), er grunnen til at spansk fotball faktisk har utviklet seg positivt i en tidsepoke hvor de økonomiske utfordringene har vært større enn noen gang tidligere.
Jämför man dessutom med ekonomiskt välmående Tyskland och England så har Spanien gjort bra mycket bättre resultat under 2000-talet. Hur länge kan det fortgå om de spanska klubbarnas ekonomi inte förbättras tror du?
– Det vil egentlig bare tiden vise. Hvordan utviklingen i Italia, England og Tyskland kommer til å være vet mange andre langt bedre enn meg - men når det gjelder Spania er jeg ganske trygg på at kvaliteten vil opprettholdes eller videreutvikles. Grunnen er nettopp de to sentrale punktene i svar 3, nemlig talentutvikling og scouting. Den gjennomsnittslige spanske fotballspilleren er anno 2014 den beste. At spillere som Borja Valero, Mikel Arteta, Michu, Markel Susaeta, Gabi, Fernando Llorente, José Callejón, Nacho Monreal, Juan Mata (kanskje) osv osv osv ikke skal til VM i Brasil forteller om en smått sinnssyk bredde. Den spanske U21-generasjonen som har vunnet to strake europamesterskap er den mest talentfulle jeg har sett, og bakfra kommer det bare flere og flere og flere og flere og flere. Og flere. Samtidig skal det sies at talenter i seg selv ikke er en garanti for suksess, men det virker som at hele fotball-Spania vet å verdsette, og ikke minst forvalte, de unge spillerne som trer frem i lyset. Samtidig har LFPs knallharde regime med tanke på økonomien blant de spanske klubbene, kombinert med de mange spillersalgene som har skjedd de siste fire-fem årene, gjort at tidspunktet hvor spansk fotballøkonomi igjen kan være i balanse, eller attpåtil på stigende kurs, kommer nærmere og nærmere for hvert overgangsvindu som går. Spansk fotball har vært i utvikling i flere år nå, og jeg tror at fremgangen fortsetter - så det er egentlig opp til de andre fotballnasjonene når Spania blir tatt igjen. Det kan være allerede neste sesong. Det kan være om to sesonger. Det kan være om tre.
Vad tycker ni? Diskutera i kommentatorsfältet nedan. Håll god ton.
