Resekrönika från Norge

På andra sidan gränsen hittar vi några av de mest passionerade Fiorentina-fansen, Vegard Berget gjorde slag i saken och reste ner för att se Fiorentina-Siena på plats!

Det var helg, og jeg og en kompis tok en tur til Italia.
Mål: Se to Serie A-kamper før vi reiste tilbake mandag.

Historien starter egentlig for et par uker siden. Vi finner et par billige flybilletter til Pisa hos Norwegian, og planleggingen kan starte. Hvilke kamper kan vi rekke? Etter en rask titt på terminlisten finner vi ut at Juventus spiller lørdag kveld i Torino mot Messina, og Fiorentina spiller søndag ettermiddag i Firenze. En mulig kombinasjon.

Etter å ha bestilt hoteller, og kampbilletter til Fiorentina-Siena, over internett var endelig dagen for reise kommet. Etter en flytur som både var fire timer forsinket, og bokstavelig talt svært turbulent, landet vi endelig i Pisa rundt kvart over elleve om kvelden. Vi skulle ta toget til Torino klokken halv tre om natten, og hadde derfor noen timer å slå i hjel i byen med det skjeve tårnet. Etter å ha fortært en pizza ble vi sittende, mette og slitne, på en bar frem til toget gikk.

16/10: Juventus vs Messina

Når vi våknet dagen etter var klokken nærmere syv om morgenen. Ikke allverdens søvn, og den søvnen vi fikk var ikke allverdens behagelig sittende i et togsete, førte til at vi bestemte oss for å finne hotellet i Torino rett etter at vi hadde skaffe billetter. Deretter bar det innover til Delle Alpi med en drosjesjåfør som var Milan-tifoso. Han trodde på en fin aften, men det tror jeg først og fremst var fordi han håpet at Juventus tapte poeng. Vel fremme ble vi positivt overrasket over stadion. Etter mange historier om hvor grusom stadion er, må jeg si at den slett ikke var så ille. Riktignok var det ikke på langt nær fullt, og det så rart ut med en halvfull stadion med plass til åtti tusen, men ellers var stadion langt bedre enn sitt rykte.

Livet i svingene var bra, og det var imponerende mange Messina-supportere der. Gazzetta påstod at det skulle komme 10.000, og det er nok ikke sikkert det er veldig langt fra nærheten. Juventus' supportere hadde dog sine stille perioder i løpet av kampen. Man merker at vi her snakker om bortskjemte supportere.
Etter kampen klarte vi å snikes oss med på en buss til byen, hvor vi slukte en pizza og reiste ut igjen til hotellet. Vi visste at vi måtte tidlig opp dagen etter for å rekke toget til Firenze, så det var på tide å sove.

Vi våknet dagen etter klokken halv seks og hadde bestilt drosje til togstasjonen klokken seks. Det var på tide å forlate Torino med et Eurostar-tog. Et tog som visstnok skal gå litt raskere og være litt mer komfortabelt enn andre tog. Trøtte etter lite søvn sovnet vi mens toget forlot Torino, med alpene som en vakker kulisse - og våknet ikke igjen før Toscanas vakre landskap var blitt de nye kulissene.

17/10: Fiorentina vs Siena

Byen i seg selv må sies å være flere hakk finere enn Torino. Der Torino egentlig bare er en relativt stor industri-by uten den helt store sjarmen, så slår Firenzes vakkerhet deg med det samme du kommer inn i byen. Fra togstasjonen, til kirken utenfor - til gatene du skimter i det du entrer byen. At det er mange flere turister er bare naturlig.

Komme til stadion

Klokken var blitt tolv, kampen begynte tre og vi var sultne. Vi bestemte oss for å finne Artemio Franchi, spise litt og entre stadion. En kar som forsøkte å prakke på oss et hotell fortalte oss at vi måtte ta buss nummer 17 for å komme til stadion. Vi gjorde så, og traff flere nordmenn som også skulle på kamp. Den ene av disse, en kunsthistoriestudent som studerer i Firenze, fortalte oss så hvordan vi kunne hente billettene vi hadde bestilt på nettet.

Vi slengte i oss en pasta på en av restaurantene som var i nærheten, forøvrig fylt av mennesker med lilla skjerf, og gikk deretter og gikk for å hente billettene. Mens vi stod og ventet på at boden skulle åpne hørte vi et lurveleven nede i gaten. Ganske riktig: der kom Siena-supporterene. Omringet av politi ble de geleidet rett inn på stadion.

Billettluken åpnet nå og jeg hentet billettene. Vi gikk rundt stadion og kom oss inn dit vi skulle, rett ved siden av Curva Fiesole. Det var tydelig mange turister hvor vi satt, mange av dem var japanske og var der for å se Nakata.

"Oh Fiorentina"

Før kampen dukket Narciso Parigi opp og skulle presentere enn ny versjon av sangen som spilles når Fiorentina entrer banen : "Oh Fiorentina". Mens Narciso pratet rullet Curva Fiesole ut et banner hvor det stod "Narciso 70 år og en av oss". Den nye versjonen var for øvrig ikke revolusjonerende annerledes, kun litt mer "moderne". Litt heftigere gitarer, og ikke fullt så 50-talls. Men sangen var den samme.

Det var konstant vokal krangling mellom Siena- og Fiorentina-supporterene før kampen startet, og stemningen var voldsomt bra. Det var ikke stille ett sekund.

Etterhvert kom spillerene inn på banen, og nok en gang fikk vi høre Narciso Parigis introsang i ny drakt. Publikum sang villig med, og stemningen var veldig bra. Lagoppstillingene ble lest opp til stor jubel, spesielt når Di Livios navn ble lest opp, og kampen kunne starte.

Det kom til å ende i uavgjort

Kampen kunne vært like greit å hoppe over, for det var virkelig begredelige greier. Ikke bare fordi jeg er Fiorentina-tilhenger, men fordi det ikke skjedde noe. Siena var helt klart fornøyd med ett poeng, mens Fiorentina ikke hadde fantasi nok til å bryte gjennom forsvaret til Siena. Nakata gjorde ingenting - og ble pepet av banen når han gikk ut, Fantini holder ikke nivået som trengs i Serie A og Miccoli prøvde og prøvde, men fikk ingenting til. Supporterene, derimot, holdt koken hele kampen igjennom. Det var ikke ett sekunds stillhet under kampen, og selv på overtid når det virket som om man innså at det kom til å ende i uavgjort, var det ikke stille.

Når kampen ble avblåst viste Fiorentina-tifosien derimot hva man mente om kampen ved å pipe kraftig mot laget. Siena-supporterene på sin side var fornøyd og hyllet laget, der blant annet Tore Andrè Flo hadde fått noen minutter i andre omgang.

Det var tydelig at florentinerene ikke var fornøyde, og vel ute av portene observerte jeg en mann som klaget på Nakata til japanere som ville høre. Nakata ble på sett og vis dagens syndebukk, så det var synd på de som var kommet for å se på ham.

Nå var begge kampene i boks, og vi var utslitte. Vi forlot arenaen, tok oss til hotellet utenfor Firenze og sov. Mandagen brukte vi til å få med oss mye av Firenze. Det er en by som bør oppleves, og jeg skal ikke gjøre denne historien lenger enn den allerede er ved å fortelle alt man kan se, bør se og hva man gikk glipp av i Firenze. Dette handlet tross alt om fotball. Men dere kan stole på meg; det er en fin by.

Mandag kveld var vi på plass på flyplassen og forlot Italia. Slitne, etter å ha reist halve Italia rundt for å rekke to kamper på to dager. Og dagen etter var vi tilbake til hverdagen. Så nå må man planlegge en ny tur.