Valencia-Inter 2-1
Uturen holder Valencia vekk fra semifinale i Champions League
Skuffelsen er stor hos de mange valencianister som
hadde gledet seg til å se sitt lag komme seg videre til
en semifinale. Istedet gjentok historien seg, slik
som det gjorde forrige sesong: Valencia dominerer
til tider kraftig mot et defensivt Inter-lag som
knapt klarer å komme seg ut av sitt eget halvdel.
Som i forrige sesong avgjør italienerne igjen takket
være et tidlig ledermål. Superspissen Vieri klarte
allerede i det 5. minuttet å overliste Cañizares
etter en stor forsvarsfeil av Ayala. Skulle fotbal
lens guder igjen vende Valencia ryggen, som ifjor da
Inter scoret tidlig og klarte å holde ut 80 minutters
slakt?
Underet i Mestalla år 2 fikk ihvertfall ikke fullbyrde
seg før Valencia ville ha et ord med i laget. Like
etter kom utligningen signert Aimar, som endelig gjorde
slutt på sin måltørke. Etter dette var det ikke annet
enn Valencia, Valencia og atter Valencia. Man skulle
ha seier for enhver pris og ikke minst gjøre mål, noe
som førte til at Inter blev fullstendig overkjørt.
Takket være den raske utligningen fikk ikke italienerne kjørt kontringsfotball, i det hele tatt var det såvidt
de våget seg over til Valencias halvdel.
Super-Toldo avgjorde
Grunnen til at dette utrolig defensive laget for andre
gang på to sesonger forlater Mestalla som seierherrer finner vi aller bakerst i Inters lagoppstilling:
målvakt Toldo. Midtveis i første omgang hadde han
en eksepsjonell trippelredning som gjorde fortvilelsen
enda større hos "Los txes` sine supportere. Som
en slags stålgubbe av en annen verden var Toldo
rett og slett i verdensmesterform. Kun fem minutter
ut i andre omgang måtte han se seg imidlertid slått av Barajas velfortjente cornermål.
Like etter var det dommerne som kom i fokus da Juan
Sanchez klart blev snytt for straffe i duell med en
Inter-forsvarer, og danske Kim Milton Nielsen ikke
kom i kontakt sin linjemann. Istedet for elvemeter så
fikk Inter i fred og ro sette ballen i spill.
Etterhvert så gikk Valencia slitne, og Inter fikk
et par kontringsjanser de kunne ha scoret på.
Heldigvis slapp vi å se det skje, og mange ville vært
enige med meg om at akkurat det hadde vært for mye, så
ondskapsfull er da ikke fotballens Fru Fortuna.
Så hva nå, Valencia?
Eventyret i CL er altså over, slått ut på minst
mulig margin, og av et lag som mange knapt ville ha
sett i en CL-semifinale, defensivt, lite severt på
sitt mest kyniske og med en verdensklasse-spiss
som av en eller annen grunn er en av verdens mest
effektive.
Undertegnede synes det er begredelig å gis æren av
å skrive lagets siste matchartikkel fra Champions
League, men når vi ser hvordan årets sesong har
utviklet seg til å bli rene "stang-ut` oppvisning
(med unntak av noen kamper), er det lite som
overrasker med kveldens kamp og dens resultat.
For det er ikke bare mot Toldo at våre helter har
misset grovt, hva med straffemissene mot lag som
Celta, og et skuffende uavgjort mot Espanyol?
Tross skuffelsen kunne man imidlertid se en viss
renessanse av det som er det virkelige Valencia
i kveldens kamp. Et Valencia som gleder oss, som
presser motstanderen i senk, som klarer å skape
sjanser og ikke minst klarer å gjøre mål. Vi var
såpass gode i kveld at hvis det ikke var for stål
veggen Toldo så tror jeg at kampen i kveld ville
endt i et massakrert Inter-lag.
Åtte kamper er det igjen i serien, av disse flere
godbiter mot Real og Barcelona. Skal man klare
den etterlengtede fjerdeplassen som gir CL-
kvalifisering må den gode spillemessige trenden fra
dagens match fortsette, og gjerne starte i kommende
ligamøte mot en nedrykkskandidat fra Vitoria.
Om Valencias mesterligafest tok ufortjent slutt i
kveld, så skal man kunne sørge for en ny neste sesong.
