Valencias EM- spiller for spiller vurdering
EM sett fra en valencianistas synspunkt
Knapt halvannen måned er det til verdens beste liga
igjen starter opp. Ferien har såvidt startet og sommeren vil sterkt preges av det som skjedde
under EM i Portugal. For de som stilte i gult og blått, all ære. For de i gult og rødt, komplett fiasko.
Fotballen er utrolig, for knapt noen uker siden jublet vi over en historisk "doblete`, som bl.a så et Valencia heldominere UEFA-cupen. Våre egne naboer fra
Villareal kom seg til semifinalen til tross for at de har en av de minste budsjettene i "La Liga`. To lag som slet i store deler av serien, Real Sociedad og Celta
Vigo (hvor en dem til og med gikk ned i Segunda) klarte begge å gå videre til 2. runde i CL. Real Madrids nyvunne
Europa-dominanse i de siste årene må også nevnes. Hvorfor går ting rett vest når de samles i et lag?
Spanias stjernemannskap blir stående som den store
skuffelsen i årets EM-sluttspill. Opphausset og vurdert opp i skyene av et samstemmig spansk presse. Stjernene kunne ikke feile, og Saez` sterke
renommé på U-21 og U-18 skulle gjøre utslaget, for nå skulle Spania gjenta suksessen fra hjemmebane i 1964.
Fallhøyden var stor og når "la selección` ikke engang klarte et minstemål, som det å gå videre fra sin gruppe, gikk entusiasmen og optimismen over til sinne, skuffelse og til slutt til den samme apatien som har preget Spania-fansen år etter år. VM som EM, samme gamle historie, Spania gjør seg bort nok en gang.
Hva som gjorde de spanske tilhengerne spesielt
skuffet var den svake innsatsen i siste kamp mot vertsnasjonen. Saez´ lag viste en nesten uvant holdning når portugiserne gikk opp i ledelsen og
når det gjaldt som mest. Laget så ut til å gi opp. Ikke noe løp etter ballholder og liten taklingsvilje, slik som vi ser de gjøre kamp etter kamp i "La Liga`.
Lyspunktet Vicente
Selvransakelsen og oppgjøret internt i forbundet
etter fiaskoen har endt med Saez´ avgang og Luis Aragones inntreden i landslagsledelsen. Han lover
nye idéer og et lag med fornyet identitet. Under
Aragones´ nye orden skal spanjolene vinne tilbake
troen på et fallert landslag og døren åpnes åpnes for
nye krefter bl.a våre egne Vicente og Mista, og det nye stortalentet Torres.
Utifra det lille som man fikk se av Spania under EM,
så blir undertegnedes vurdering av samtlige valenciaspillere sådan:
Canizares:
Var i knallform og vant tre troféer (også den for
ligaens beste keeper). Likevel valgte Saez å la ham
slite benken under hele EM.
Albelda:
Gjorde en god jobb mot Russland i åpningskampen,
men klarte ikke å holde samme nivå mot Hellas. I likhet med resten av laget dalte kraftig ned i innsats i siste kamp mot vertene Portugal.
Baraja:
Ikke noe godt mesterskap fra hans side. Nokså middels mot russerne og under middels i de to siste kampene. Virket noe preget av alvoret og så ikke ut til å trives under presset som landslagsspiller, slik
som han gjør det når han spiller i hvitt og sort.
Marchena:
Gjorde det han skulle, altså klare de defensive
oppgavene. Grei innsats, har rollen i landslaget
godt definert.
Vicente:
Imponerte i sitt første mesterskap, viste høy klasse i to av kampene og undertegnede ser konturene
av en spiller som for Luis Aragonés blir veldig viktig å ha når Spania skal forsøke å ta seg til neste VM i Tyskland. Klart best av våre valencianistas.
Undertegnede takker de av våre sorthvite helter som
var med under EM, og ønsker lykke til når høstens VM-kvalifisering kommer i gang.
Amunt Valencia!
