Helgkrönika från Valenciaredaktionen: Claudio siar om framtiden
Så langt har 2004-05 sesongen vært ganske middelmådig fra fjorårets totittelsholdere. Kan en vanskelig høst avløses av en ny suksessrik vår?
Valencia CF 2005
- kan jubelen komme tilbake?
I Spania er spåkvinner og spåmenn store personligheter. Noen har lykkes i å spå riktig ligamester andre ikke. I et intervju i sommer med sportsavisen Marca spådde Vicente at sesongen 2004-05 kom til å bli meget tøff. Og han har dessverre fått rett. For selv om Valencia anno 2004-05 holder stand er det mye som ikke stemmer. Skadetrøbbel og lite imponerende spill.
Laget er en blek skygge av seg selv og bærer preg av at nygamle trener Ranieri holder på bygge opp noe helt nytt, at Valencia er i en slags overgangsperiode. Sistnevnte punkt har vært meget omstridt i fotball-debattene, hvor ledelsen har fått pepper så det har holdt etter å ha løst "gull-treneren" Rafael Benitez fra sin kontrakt.
Skal jubelen komme tilbake til Mestalla, så må mye stemme under de siste to tredjedelene som vi har igjen av årets sesong. Og med et "nytt Valencia" som bygger opp fra begynnelsen, vil man kunne trenge tid.
Vicente, som var siste sesongs funn kan gå langtidsskadet. Siste rapporter viser at han har slått opp skaden igjen, noe som betyr en tur til sykehuset og at første halvdel av 2005 så må Valencia unnvære ham. Caneira og Navarro får en gradvis overgang til full "titularidad" etter hvert som karer som Carboni og Pellegrino er på vei ut.
Italieniseringen av laget bør snart gi resultater, ellers vil Ranieri slite enormt i forholdet til supporterne.
Hvordan kan så Valencias 2005 se ut? Her kan jeg gi tre ulike scenarioer:
I (noe sannsylig, vel pessimistisk, forhåpentligvis ikke virkelig)
Vicente opererer seg og mister resten av sesongen.
Juan Bautista Soler og resten av idiotledelsen kjøper ingen, men får i stedet inn noen middelmådigheter på fri transfer. Soler og styremedlemmene hevder at det ikke er penger til januarmarkedet til tross for at de selv velter seg i luksuriøse hoteller.
Klubben "flopper" i UEFA-cupen, klarer så vidt fjerdeplass i ligaen og når avsløringene om Soler og styremedlemmes luksusbruk av klubbmidlene gjøres kjent i Superdeporte, tar Valencia-supporterne selv affære og kupper sommerens klubbforsamling. Slåsskampen varer i flere timer og politiet må gripe inn.
II (lite sannsynlig, vel optimistisk, noe humoristisk)
Vicente laseropererer seg i California på klubbledelsens regning og blir klar på rekordtid. Barca sprekker og lar Valencia ta tittelen, samtidig som man slår Real Madrid i revansjkampen 4-0 i en farse av en kamp hvor dommeren gir hjemmelaget straffe, noe som sjokkerer sportspressen. Klubben tar en ny doblete etter 4-2 mot Sevilla i UEFA-cupfinalen og etter finalen løper Ranieri i fødselsdagsdrakten sin, slik Cuper lovet i 2000.
III (mest sannsynlig?)
Juan Bautista Soler viser vei og gir grådige styremedlemmer sparken. Han spytter inn flere millioner til januarmarkedet, selger en umotivert Fiore til Inter og gir Pellegrino til Wolverhampton på fri transfer. Inn kommer billige Edu og Wilhelmsson, som viser seg å være den offensive motvekten som laget trenger for å balansere Ranieris sterke forsvarslegning.
Klubben klarer seg i topp 4, faktisk plassen bak suverene Barcelona som ikke taper mer enn to kamper til hele sesongen. Sacchis Madrid kommer på tredje, og tross seier i cupen ventes det store utskiftninger. Soler vedtar i neste klubbforsamling å droppe planene om ny arena og satser på en renovasjon av Mestalla, som til seriestart 2005-06 har gjennomgått omfattende nyinstalleringer. Soler vinner enorm respekt for grepene han har gjort internt og hvordan han har løst klubbens svake ledelseskultur.
Sommeren 2005, i en ekstraordinær pressekonferanse, forteller han pressen at han forlenger sitt mandat fram til 2009 og at etter at han slutter som klubbpresident så vil Valencias 200-300 penyas igjen kunne velge sin klubbformann i demokratiske og ukorrupte valg.
Hur tror du det går? Säg din mening på forumet!
Läs mer: Valenciaredaktionens helgkrönikor
