Våldsoffret La Liga
Magnus H Skjeltorp, tidigare redaktör på NorskeFans och en av grundarna till SpanskeFans och RZFans.net, delger efter första omgången sina tankar om dagens La Liga. Och ja, texten är på norska.
La Liga, av mange omtalt som verdens mest underholdende liga, er i gang igjen, og de to gigantene har innledet maskeradeballet ved å latterliggjøre hvert sitt lag. Barcelona og Villarreal, nummer én og fire fra i fjor – to topplag i spansk fotball skulle møtes. Fasiten ble til slutt 5-0 og omtrent 70% ballbesittelse, favør Barcelona. Hva så på den andre siden av marka? Real Madrid gjestet Real Zaragoza, en bortekamp som burde by på utfordringer med tanke på hjemmstatistikken til hjemmelaget fra fjoråret. Fasiten her ble 6-0 i protokollen og 17-0 i sjanser. Samtidig slet fjorårets bronsjemedaljist, Valencia, seg til en hardt tilkjempet, og meget knapp seier mot en av årets dumpekandidater. Ser dere hvor dette bærer?
Joda, Real Madrd og Barcelona ligner mer og mer på de velkjente bøllene på barneskolen. De som alltid var 15 centimeter høyere enn de andre gutta, og som truet med juling om de ikke tilpasset seg deres regler. Dette er ingen stereotypi mot topplag generelt i europeisk fotball, men mot spansk fotball som begynner å lide av en viss ekstremtilstand. Pengene regjerer som aldri før, og det blir færre og færre sjikter i La Liga. Per dags dato har vi kun tre av disse sjiktene. Vi har duoen Real Madrid & Barcelona, de som kjemper om en plass i Europa, og resten. Det er ikke lenger noe som heter middelhavsfarer i La Liga, for er man middelhavsfarer så risikerer man å rykke ned. To runder før slutt sist sesong kunne fortsatt halve La Liga rykke ned. Hele ligaen har jevnet seg ut under Europa-sjiktet, og overskuddet har kommet de to på toppen til gode.
Marcelo scoret da Real Madrid nærmest drepte Real Zaragoza i helgen.
Nå skal vi ikke ta all ære fra Real Madrid og Barcelona – de er faktisk flinke til å få frem gode spillere fra sine egne rekker. Men helt ærlig og oppriktig; er det riktig at disse to lagene skal få omtrent 650 millioner norske kroner mer hver fra tv-avtalen, enn laget som får tredje mest ut av avtalen? Sitter virkelig alle fans av disse to lagene og gnir hendene sammen og godter seg over at skillet bare øker for hvert år som går? Er det virkelig morsomt å se at lag etter lag faller sammen som fluer og må slå seg selv konkurs fordi de ikke fikk de 80 millionene ekstra fra tv-avtalen, for så å måtte leve på krite og under oppsyn de neste ti årene? Er det virkelig slik vi ønsker at La Liga skal se ut – som Rio de Janeiro, der klasseskillene er enorme fra slummen til de velstående.
I blant lurer jeg på om det er av Barcelonas og Real Madrids interesse å opprettholde det generelle nivået i La Liga, og jeg drar paralleller til de verste delene av Afrika her jeg sitter. “Bli planfadder og hjelp Rayo Vallecano, som ikke har klart å lønne spillerne sine på et halvt år.” Tankegangen er ekstrem, og selvfølgelig ikke av fornuftig sort, men hva skulle man gjort om ingen var villige til å endre på dagens opplegg? Tvangsflyttet Rayo ned i Segunda, og flyttet opp Celta Vigo i stedet? Nei vent, de sliter jo også med økonomien.
Da blir det jo selvfølgelig ikke bedre når Barcelona og Real Madrid får sine 280 millioner euro fra MediaPro, mens Athletic Bilbao, Real Sociedad, Racing Santander, Real Zaragoza, Sporting Gijon, Villarreal, Mallorca, Deportivo La Coruña, Sevilla, Almeria, Hercules, Malaga, Getafe og Espanyol ikke får alle pengene de i utgangspunktet skal få fra MediaPro. Skal fokuset være å få betalt rovdyrene på toppen ettersom de har så ekstremt mye makt i dette fotballsamfunnet, så kan man heller håndteres med de mindre klubbene senere, ettersom de ikke har like mye makt, og ikke like store summer de kan kreve? Det er forjævelig at, i dette tilfellet, Zaragoza måtte true med sendestreik i helgen for at de skulle få den resternde halvparten av de 14 millionene de får av tv-avtalen. Men 140 millioner til hver av Barcelona og Real Madrid er ikke noe problem å utbetale.
Sett at nåværende tv-avtalen i La Liga hadde ligget på nivå med avtalen i Bundesligaen – hadde ligaen da sett annerledes ut? I mine øyne er svaret “selvfølgelig.” Alle klubbene kunne operert på et fornuftig økonomisk plan, og ingen hadde trengt å gå ut i streik, slik tilfellet var nylig, for å sikre at de får betalt det de skal ha av lønn. I tillegg hadde ikke det gitt de to store sjansen til å bli kongene på haugen som ingen får røre, uten at de gir vedkommende buksevann ved en senere anledning. I England har man i tillegg en ordning som skal sikre den økonomiske fremtiden til lag som rykker den. Disse lagene får en enorm fallskjerm, og går styrket ut av situasjonen, i hvertfall økonomisk. I Spania derimot gir man klubben et håndtrykk og sier “lykke til med å overleve økonomisk” når man rykker ned. Det er ingen god måte å drive “verdens beste liga” på, på lengre sikt. Uheldigvis har vi kommet så langt at ulykken er ute for lengst, og det skal mange år og mange euro til for å plastre den situasjonen som spansk fotball nå opplever.
Ukeslønnen til Fàbregas dekker nesten ukeslønnen til en middelmådig La Liga-klubb
Mobberne fra barneskolen sitter der de sitter. De peker ned på oss andre mindre kule gutter og kaller oss inndirekte udugelige. De voldtar oss på banen og er likegyldige med at La Liga nå snart overgår tilstandene som herjet i land som Skottland, Portugal og Nederland for noen år tilbake. I mine øyne er La Liga nå værstingen. Jeg trodde ikke skillet kunne bli større etter fjoråret, men nå begynner jeg å lure på om jeg kommer til å ta feil. Barcelona oppdaget kanskje at Villarreal begynte å bli gode, så derfor regelrett voldtar de et av de beste lagene i Spania over 90 minutter og gir de en traumatisk opplevelse for resten av sesongen. Kampen var en latterliggjøring av La Liga som helhet. Det var som å bli banket opp av gutten som er 15 centimeter høyere enn deg selv, og som hadde den dyreste og flotteste sykkelen. Det viser bare hvor denne ligaen tar veien når bestemann er fjerdemann så overlegen, selv med skadeproblemer.
“Skap deres egen liga. Vi vil ha tilbake vår La Liga.” Dette ble ropt fra tribunen under kampen mellom Real Zaragoza og Real Madrid, og det appellerte naturligvis også til Barcelona. Folk skjemmes ikke lenger over å ha blitt totalt overkjørt av et av de to store lagene. De skjemmes over måten LFP driver sin business på. Jeg spør igjen fansen til de to store; er det virkelig bedre at deres lag reiser i fra resten og ødelegger La Liga som helhet, fremfor at man slipper de andre lagene litt inn i kampen igjen og gjenreiser både sjarmen, det generelle nivået i ligaen? Om ikke tv-avtalen endres vil det snart ikke finnes lag som drives økonomisk forsvarlig heller. Mange minnes sikkert da Mallorca mistet sin Europa League-plass til Villarreal for to år siden, på grunn av økonomien. I “verdens beste liga” skal ikke slike forekomme.
Det er ikke i henhold til fornuft å kalle La Liga for verdens beste liga, utelukkende på grunn av to lag som er utenomjordisk gode. Én eller to spillere kan ikke drive et helt lag alene – på samme måte kan ikke to lag utgjøre en hel liga. Hovedproblemet og roten til alt ondt dagens tilstand starter i tv-avtalen. Barcelona- og Real Madrid-fansen kan mene hva de vil, men dette er ikke måten en liga bør være. Men så er spørsmålet: Er disse to klubbene så griske at de vil kjempe for å ikke miste 60-80 millioner per sesong i tv-penger? Dette er veldig mye penger, men med mindre de ønsker å stå igjen som de eneste spanske lagene på internasjonalt nivå om ti år, så bør dette være noe de går med på, med rak rygg og med et smil om munnen.
Avslutningsvis ønsker jeg å sitére Sevillas president, José María del Nido, sitt, i mine øyne langt fra banale og hasardiøse, utspill:
- La Liga er den største vitsen i verden for øyeblikket.
Magnus H Skjeltorp
